Som et ledd i den dugnaden vi i øyeblikket driver med, for å redusere det økonomiske tapet i kjølvannet av koronapandemiens innskrenkninger, har Norges Bank satt ned styringsrenten. Denne renten er, som navnet tilsier, styrende for hvilken rente andre banker i vårt langstrakte land setter. Noen som derimot ikke lar seg påvirke av redusert styringsrente er tilbydere av forbrukslån. E24 har vært i kontakt med flere av tilbyderne, og ingen av de som har blitt spurt har sagt at de vil sette ned renten på verken kredittkort eller forbrukslån (Jordheim 2020).
Kort om styringsrenten
Styringsrenten settes, som nevnt, av Norges Bank. Det vil i praksis si at banker i Norge får denne renten når de setter inn penger i Norges Bank. Dette gjør at denne renten er felles for alle bankene i Norge og som en konsekvens av dette er styringsrenten bestemmende for mange faktorer i norsk økonomi. Norges Bank, eller Sentralbanken, har som hovedoppgave å holde norsk økonomi stabil. Dette gjør de blant annet ved å sette styringsrenten opp eller ned basert på den generelle økonomiske situasjonen i landet. I senere år har de holdt renten på et nokså lavt nivå, og i forbindelse med nedstengningen som følge av koronapandemien, er styringsrenten nå enda lavere enn den historisk sett har vært. Pr. i dag er styringsrenten 0%. For privatpersoner har dette resultert i at den gjennomsnittlige nordmann har mer penger å rutte med, nettopp fordi de betaler mindre rente på lånene sine i banken.
Lite sammenheng mellom styringsrenten og renten på forbrukslån
Fordi bankene i de fleste tilfeller forholder seg til og påvirkes av styringsrenten, er det naturlig å tenke at de setter ned renten på forbrukslånene de tilbyr tilsvarende med nedgangen i styringsrenten. Det er ikke tilfelle. Historisk sett har mange banker latt være å endre på renten på forbrukslånene det siste tiåret. Hovedgrunnen til det er at forbrukslån utgjør en større risiko for bankene enn andre lån, som igjen skyldes at disse lånene gis ut uten noen særlig form for sikkerhet fra låntaker. Det er rett og slett enklere å få forbrukslån enn andre lån fordi man ikke trenger å vise til egenkapital eller fast inntekt i samme grad som når man søker andre lån, for eksempel til bolig.
Enkelte banker har en annen strategi når de setter renten på forbrukslånene sine; det er individuelt betinget. Det vil si at de setter renten basert på den kalkulerte risikoen de mener det er å låne penger til hver enkelt kunde. Anser banken at en låntaker har god betalingsevne, som fint greier å håndtere forbrukslånet sitt, vil renten være lavere enn hvis de mener risikoen for manglende nedbetaling er større.
Forbrukslån og privatpersoner i utfordrende tider
Når bankene ikke setter ned renten på forbrukslån i en vanskelig økonomisk tid for mange, er det naturlig å spørre seg hva de bidrar med i den nasjonale dugnaden for å gjenreise norsk økonomi og næringsliv. Bankene E24 har vært i kontakt med kan fortelle at deres bidrag ofte består av tilbud om avdragsfrihet og betalingsutsettelse. Et eksempel er privatpersoner, med gjeld i form av forbrukslån, som har blitt permittert. Disse personene vil kunne ha utfordringer med å betjene kortsiktig gjeld som følge av nedgang i inntekt. Her sier flere av bankene E24 har vært i kontakt med at de ønsker å vise fleksibilitet og forståelse for privatpersoner som har havnet i denne situasjonen gjennom å for en periode tilby de avdragsfrihet. Det vil si at de kun betaler renten på forbrukslånet sitt og ikke er nødt til å betale ned på selve lånet. I tillegg gir de betalingsutsettelse til de som har behov for dette.
Med tanke på en nedgang i generell inntekt i befolkningen kunne man godt tenke seg at etterspørselen etter forbrukslån har gått opp. Slik er det ikke. Etterspørselen hadde i mars gått ned (Jordheim 2020). Med høy arbeidsledighet øker risikoen for at flere vil havne i økonomiske ugunstige situasjoner, og derfor er lavere etterspørsel etter forbrukslån positivt. Bankene tar også hensyn til at en potensiell lånetaker er permittert, og dermed har lavere inntekt enn normalt, når de behandler lånesøknader. Dette fører til at enkelte får avslag på søknaden sin og viser at bankene vurderer hver enkelt kundes betalingsevne før godkjenning av lånesøknad.